Kaffeflekkene er nå på bordet.

Nå har jeg ordnet ferdig kaffesiden min, folkens! Egentlig bare gjort litt om på dette temaet med andre bilder osv. Det er ikke heeelt ferdig enda, men det kommer seg! Bare ta en titt :)

Jeg valgte:

Heretter, er jeg Majas kaffeflekker :)

http://majaskaffeflekker.blogspot.com

Check it out!! ;)

Mammadate ♥

Hei og hopp alle sammen! 

Først og fremt vil jeg meddele at sola har kommet tilbake til oss, og at vi kler av oss genseren igjen. Jeg har til og med funnet fram shortsen min som jeg kjøpt på salg for nesten to mnd siden. Den skal jeg bruke nå assa i dette fin-været her! Deelig!!♥

Også har jeg og min kjære mor fått ut finger'n og gått på cafè og bestilt oss is og KaffeMocca! Det var skikkelig koselig, og jeg tok selvfølgelig bilder av mamma som kooste seg med isen :) er hun ikke søøt? Dette var en utrolig koselig dag, og spesielt med det været!♥

Hehe♥

..Og ett seriøst da! "Okei da, hihi," sier mamma ;)

Så avsluttes dagen foran Prison Break og en stoor kopp te♥

Men før jeg avlutter bloggen for idag, vil jeg bare fortelle om impuls innringinga vår til 1881! Vi fikk plutselig lyst til å gå på kino, bare oss to, men så gikk det ikke noen spesielle filmer vi hadde lyst til å se i Mysen, så jeg gikk inn til han mannen som stor bak disken på kiosken og ba om kinoprogrammet for Askim.. Han låste til og med kontoret opp og skrudde på dataen på nytt fordi han ville finne det fram for meg! Haha, og ikke gikk Hangover der heller.

Så jeg gikk tilbake til bilen igjen etter å ha beklaget for alt styret jeg skulle lage til, og ringte 1881 for opplysninger... Vi sjekket i ski, vi sjekket i sarpsborg. Og vi sjekket i ski en gang til. Og i Askim en siste gang... Sååå, da ble det kino i morgen i stedet. Hangover - her kommer vi!

Før vi dro hjem, tok vi sol for å fylle ut planene våre :)

BTW: Jeg leter fortsatt etter navne-tips fra deg!

Nuss♥

And now what?

Jeg er misfornøyd..

Ja, altså, ikke med livet mitt eller noe sånt, men jeg skulle ønske jeg fant en server som man kunne opprette hjemmesider på uten å måtte ha "blogg.no" eller "blogspot.com" ol. etter bloggnavnet mitt. Noen som har noen tips på hvem jeg kan bruke? Gjerne med en ordning som går ut på å bare avslutte adressen sin med .com... 

Skrik ut om du vet om noe!

Og forresten; jeg lurer på å skifte navn på bloggen min, og leter etter inspirasjon. -Skrik ut om du har noen forslag om det også! 

PS! Ang. server; gratis!! Ang navn; inneholde noe som er typisk meg og navnet mitt. Jeg har litt lyst å ha ordet moccabønner med i adressen. Menne... yeah. Si ett piip.

Mimrebilder av pusen og hunden♥

My sweet, sweet angles♥

Jeg lever og har puls

Hei folkens!

Nå er det godt over en vel uke siden jeg skrev sist. Nei, jeg har ikke glemt bloggen min, men jeg har vært på jobb og hjemme som barnevakt, og sovet, så jeg har på en måte ikke fått tatt opp laptopen min.. Av og til, så er det slik at jeg glemmer at jeg har en laptop, så jeg går meg heller en tur eller glaner TV. Nå er jeg uansett tilbake igjen, og tenker å blogge som en reser. Et innlegg om dagen, det er målet (hvis jeg klarer å holde det, kan du få 100 kr!).

Jeg kan si det som det er, at livet mitt er preget av rutiner og tanker som jeg ikke helt klarer å slutte å tenke på.. Derfor blir jeg sittende og tenke i steden for å slippe dem ut her. Kan godt si det slik at jeg "gidder ikke".

Så, hvis jeg blir altfor stille igjen, er det fordi jeg er på jobb, sover eller spiser is. 

Snakkes!

PS; forresten så er det snart skolestart, og jeg er nervøs - så du kan skrive opp at jeg skriver litt om det om ikke så altfor lenge!

Løsningen

Igår var jeg på legevakta og ventet på den avtalte timen min 09.40, og ble sittende en hel time. Jeg fikk en hel dek tid til å studere veggene på venterommet og se på masse passerende folk og barn som kom ut og inn av behandingsstuen. Alt så så nitrist og gammelt ut, og hele atmosfæren var kald. Rett og slett kald. Iskald. Veggene var grå og slitne - nesten som på en gammelt sykehus. Og gulvene var slikt grønn-aktig "antiskli-gulv" som er på de fleste behandlingsplasser. Døra knirket noe voldsomt, og hylte hver gang noen tok i den. 

Sitteplassene var en mix av flere generasjoner som så ut som om noen skulle dette igjennom dem bare de satt seg. Jeg satt inntil en vegg hvor det var stablet masse broskjyrer med ulike overskrifter og tegninger av mennesker som hadde vondt eller var syke. "Unespecting pregnantsy?" og "Sykmeldes? Eller ikke?"... Jeg tok opp en eller to og tittet i dem. Satte dem fra meg etter jeg hadde lest underoverskriftene inni. Ikkenoe interessant siden vi hadde tonnevis av dem i klasserommet vi hadde i 1HSA.

Også fikk jeg en venn. Jeg vet ikke navnet hennes, og hun vet ikke mitt, men vi kom veldig godt overens må jeg si! Hun hadde vondt i halsen og ørene sine, stakkars. "Det MÅ være svineinfluensa!" sa hun gang på gang (bra jeg ikke rørte henne). Neida, hun hadde streptokokker - illbrann i halsen, og nummene stemmebånd, tørrhoste og halsbrann, slim uten virkning og slitne øyne.. Uh, glad jeg bare sliter med ryggen, at det ikke er noe slikt også!

Jeg fikk hendvisning til kiropraktor på tirsdag etter jobb - og jeg gruer meg!! Jeg aner ikke hvordan det blir, om det er vondt eller deilig. Jeg hakke peiling, og er faktisk litt redd.. Huff! Legen min er utenlands, og snakker med ombygde setninger og sier navnet sitt i 3. person. Jeg fortalte henne at smertene mine kom i bølger, og at jeg kunne vært helt fin i to dager, men veldig ille neste dag, og hun svarte: "Selv om du vondt i ryggen har etter to dager, du må egentlig sykmeldes. Du kan ikke jobbe når du vondt i ryggen har, og det kan være farlig, og du kan muligens ha ett ben lengere enn det andre, eller en skive som er sklidd utover. Du skal egentlig ikke jobbe. Selv om du ikke vondt i ryggen har i to timer, du ikke er bra."

"Men jeg vil jo jobbe mest mulig. Jobben holder meg jo gående. Det skal mye til for at jeg blir hjemme fra jobben altså!" sa jeg da, i all frustrasjon...

Likevel fikk jeg komme meg avgårde til kiropraktor og knekke opp litt, for han kunne visst finne ut mer enn henne. Ja, men da er det bare å håpe at dette blir løsningen, for hun skrev ut en resept på noen utrolig sterke ibux til meg, som jeg blir utrolig slapp av!

Step by step, means UP AND GO!

Nå har jeg gått av meg skoene. . .

Jeg gleder meg til i morgen, for da har jeg fri, og kan slappe av hjemme. Jeg lover deg; det skal jeg! Bare det å gå rundt i en stor Tskjorte og truse, får meg til å smile (delvis fordi det var ganske rart sagt?).

Også er det en butikk som bare har åpent tors - lør, som er veldig fin og koselig! Alt er spesielt og underlig der, så underlig og spesielt at det er Noe Annerledes. Nemlig. Butikken heter så! Jeg skal besøke den i morgen, tenkte jeg. Bare se da, for jeg har satt hele lønningen min i sparing.. Uansett kommer jeg nok til å bruke opp den siste 100lappen min likevel. Så jeg ser i grunn ikke for meg at jeg kommer ut derfra tomhendt (tom lommebok, men ja..). 

Dette blir en ganske kort post, tenker jeg. Jeg har så vondt i ryggen, så jeg skal til legen på fredag klokka halv 10, og på jobb etterpå. Jeg gleder meg til å finne ut av smertene - som forresten har blitt verre (wææ..). 

Når vi nå er inne på gleder, så gleder jeg meg til om ett år; Når jeg har lappen, bil, leilighet, Macbook air, Canon, og er 18 år! (og at det forhåpentligvis er sommer med fint vær).

Hjemmefølelse

Rutinemessig - føler jeg meg som en husmor akkurat nå. Jobber, handler tøymykner, melk og brød, og kommer hjem for å lage mat og vaske klær. Jeg har tømt kjelleren for skittenklær i løped av  2 dager. Og det var litt av en haug, for jeg har ikke vasket på leeenge...

Uansett, så liker jeg det. Rutinene jeg har hatt de siste 3 dagene, får meg til å få en såkalt hjemmefølelse. Når jeg ser på kattungen og kattemor, hunden Whisky og sola som skinner inn igjennom vinduet på kjøkkenet, får jeg en skikkelig god følelse. Hjemme. "Borte bra, men hjemme best!" - sies det, og det er helt sant. For eksempel en arbeidskollega av meg som skulle jobbe på Askim Postkontor en dag (og jobber ellers på Mysen), pustet lettet ut idet hun sa: "Ja, for å si det sånn; Borte bra, men hjemme best!" - det var forklaring nok.

Det har vel noe med atmosfæren å gjøre. Hvordan forholdene er mellom menneskene, om det er hat eller kjærlighet, det synes uansett. Jeg har ikke jobbet på Askim Postkontor (har ikke vært innom der en gang!), så jeg kan ikke si noe på det, men jeg er sikker på at jeg hadde kommet til å si det samme - for jeg storkoser meg på kontoret i Mysen (mitt andre hjem). Rart det der, hvordan man setter ordet "Hjem" på et sted. Er vel fordi man føler seg velkommen der. Det er det samme med dørmattene våre! Det står "VELKOMMEN!" med store bokstaver på gulvet du nettopp har lepmet føttene dine. Hyggelig, ikke sant?

Da føler man seg velkommen! Man får en hjemmefølelse.

Er vel derfor jeg vasker og rydder så fælt her! Mamma og pappa har reist bort på en helgetur med lillesøster igjen, så det er bare meg og de to brødrene mine hjemme. Det er deilig! Noe annet som er helt utrolig deiliig, er å se ansiktet til mamma når hun kommer inn døra og roper "heeeei!" med det varme smilet rundt munnen! Jeg er glad i mamma, og jeg er stolt av det.

Faktisk, så håper jeg hun kommer hjem snart, så vi kan snakkes igjen! (og at hun kanskje kan se at jeg har ryddet og gjort det koselig her mens hun har vært borte!) Jeg vil gi henne en klem og ønske henne velkommen hjem.

Med kaffekoppen i hånda, grubler jeg over "Rosabloggene"

Dagens arbeidsdag er ferdig, min kjære har dratt hjem, og mamma og pappa har reist på tur igjen. Har sittet og drukket kaffe og tenkt på tanker i en liten stund nå, mens jeg tittet på hunden og katten som strakk seg i sola. Jeg har ingenting å finne på, men så mye å gjøre - og kvelden er her..

Nå er det kjempelenge siden jeg sist postet noe - i alle fall til å være meg, så her kommer tankene mine på skjermen din igjen. Kanskje du er på ferie nå eller har vært, så du kanskje ikke har fulgt noe serlig med på hva jeg har postet eller ikke, og heller ikke når. Uansett skal jeg klekke ut noen små surrerier.

For det første så ser jeg ikke min kjære mer i sommer, for han skal tilbake på jobb i ålesund, og jeg har ikke råd til å besøke han før skolestart. Apopro skolestart, så har jeg fått resultatet på 2. året på VGS - jeg kom inn. I går kveld trykket jeg på "Ja" på vigo.no for en plass på Barne og ungdomsarbeiderlinja i Askim. Jeg får prøve meg og se om det er noe for meg! Om det ikke er det, så har jeg i alle fall prøvd - og det er knallbra, syns jeg.

Jeg ser ikke mørkt på en fremtid som BU-arbeider, men jeg syns det er så vanskelig å skulle velge hva man skal drive med resten av livet når man er 17 år. Og vettu hva? Jeg hakke peiling! Jeg har alltid likt kontor og papirarbeid, og kundebehandling som jeg driver med på posten, er jo midt i blinken. Før jeg klikket på "ja"-knappen, hadde jeg en lang og nyttefull samtale med mamma angående dette, som da gjorde at jeg ble sikker. Sikker på at jeg ville prøve. Så slik blir skolestarten min den 17. august klokka 11. Pust dypt, og hopp uti det!

Kanskje du har lest alle de tankesvermende innleggene mine jeg har lagt ut i hytt og pine? Hvis ikke, burde du det, for å forstå meg. Eller ikke. Du vet, man må jo bli ordentlig kjent med en person før man kan si at man skjønner eller er enig! Jeg skriver meg bort igjen, og til ingen nytte. 

Men over til noe helt annet; Her om dagen leste jeg ett innlegg skrevet av Elisabeth i sammensurium, som fikk meg til å tenke over alle bloggene vi unge skriver på. Alvorlig blogg om sykdom eller om moteklær og shopping, er ikke så nøye, men jeg syns vi alle skriver om mange ting som kanskje er viktig for oss. Og er det ikke det en blogg er da? Ett sted man kan tømme tankene sine, eller vise fram dagens handletur? På Elisabeth's innlegg lurte hun veldig på hvordan hun kunne katogirisere sin egen blogg, og de gjør jeg også.

Jeg skriver ikke om mote - gjør jeg vel? Men jeg skriver ikke om noe så viktige ting heller? Jeg må si meg ganske enig med Elisabeth der hun sier; 

"Jeg skulle veldig gjerne vært en som andre hører på. Jeg skulle gjerne sluttet å starte hver eneste setning med “Jeg”. Nei, det ser ut til at det bare er disse “Rosabloggerene” som vet hva som biter."

Etter at jeg leste dette innlegget om "Rosabloggerne", fikk jeg en anbefaling om å lese ett par blogger som skrev om dette temaet, så jeg klikket på linkene og leste - og leste - og leste. . . De var kjempeflinke, og fikk fram argumentet sitt på en bra måte, syns jeg. (Les selv her, her og reflektert her) Link nr en eller to (i parantesen) kastet ballen videre ved å skrive sin mening og sine tanker om saken etter å ha lest et innlegg om dette tidligere, som jeg gjør nå - det syns jeg var lurt - en liten debatt! Endelig.

Jeg har tenkt lenge på å skrive litt om bloggeverden selv, men har ikke fått sjanse til å få plantet tankene på tastaturet. Nå kan jeg vel begynne med å innrømme at jeg syns noen "rosabloggere" er flinke i sitt arbeid - og får ganske mange lesere. Populære. Meeen, så han vi de som er helt random. Nesten kjedelig å lese hos dem. Også har vi de som kanskje skriver om vesentlige ting og skribler om mer enn ett par dyre sko. Så har vi slike som meg - som skriver om ganske mye forskjellig, (kanskje litt random?) men som samtidig prøver å skrive om interessante temaer, inspirert av bøker og utsagn. 

Min mening er egentlig at jeg ikk har tenkt meg grønn over det, men har lurt på hva som gjør enkelte blogger så spesielle? Tenker du det samme som meg når du hører blogg.no? Eller digitalkamera og ny genser? Du forstår? Kanskje det ikke er så mye vits i å tenke over det i grunn, men lurer man, så lurer man. Hva syns du? Jeg skal spørre meg selv om det samme akkurat nå. 

Jeg skal nå katigorisere min blogg. Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Ikke skriver jeg om mote, ikke om essay eller sakprosa (eller kanskje noen ganger?) - i alle fall ikke om en kjedelig dag hvor jeg tok ett bilde av meg selv i speilet. Hmm.. Grubler. Dette gjør meg trøtt og lei.

Nå er det din tur - send ballen videre! Lykke til.